Fri som fuglen!


Bildet av Gjøk er hentet fra Google

Første dag i Mai måned er kjent som arbeidernes internasjonale demonstrasjonsdag! Men denne dagen er også Gaukdagen, eller Gaukmesse. Gaukmesse eller Gjøkmesse som vi ville sagt i dag markerer i følge historien begynnelsen på sommeren her i Sør Norge. Det er sagt at været på Gaukdagen sier noe om hvordan sommervær vi kan forvente. Ettersom dagen i dag har vært fylt av strålende sol og blå himmel så velger jeg å gå for den forklaringen.

I følge historie så er det på 1 mai du skal begynne å lytte etter lyden av gjøken, spådommen sier at det vil være avgjørende fra hvilken retning du først hører gjøken. Hører du den fra Nord betyr det sykdom i løpet av året, fra Sør vil du være heldig med det du sår i jorda, fra Vest vil du få viljen din og fra Øst vil du være heldig med ett frieri eller giftemål. Så i dag er det bare å begynne å lytte, jeg heier i grunnen litt på at gjøken høres først fra Vest...


Kake bakt av svigermor


I dag har jeg for det meste sittet ute i sola med selskap av familien. Det har vært en så utrolig fin dag, jeg er til og med blitt litt solbrent i ansiktet. Kaken på bildet viser hvor deilig vær det har vært, kremen ble helt flytende etter en stund i solsteiken. Sånne dager med godt selskap og fint vær er noe jeg vil ta vare på. Det å sitte ned å bare være til stede, skravle om det som faller seg naturlig og spise alt for mye kake er digg en gang i blant! Jeg elsker å høre guttene løpe rundt med hylende latter og med "vårstøvlene" på. Det er minner som vil gjenoppleves mange ganger i årene fremover, akkurat som jeg har minner fra min oppvekst i Bomansvik, på sykkel alle dager i Mai, Politi og røver med alle de tøffe guttene i gata.


Tre fettere som leker på plenen
 

Når jeg sitter i sola og nyter vær og godt selskap er det en virkelighet jeg ikke kan ignorere. Min eldste er ikke alltid med å deler gleden ved å ha masse liv og mange mennesker rundt seg. Han er ikke overbegeistret for ute vær og at flere fettere kommer på besøk på en gang. Det er ikke akkurat en enkel oppgave å skulle legge til rette for at sånne dager blir fine og gode for alle.

Min eldste har det vanskelig når det blir flere barn å forholde seg til. Han sier at "det blir så forvirrende når det er flere enn en annen". Jeg synes det er vanskelig å finne balansen mellom det å ikke gi etter og alltid gjøre det som er mest behagelig, kontra det å skulle stille krav. Jeg har samtaler med eldstemann hvor vi snakker om hva jeg som mamma forventer og han setter ord på hva som er mest vanskelig. I dag snakket vi om hvordan jeg synes det er koselig med besøk og mange mennesker rundt meg, og hvordan han ikke har samme opplevelse. Jeg er så glad for at han er reflektert og klarer å sette ord på hvordan han har det når alt blir mye.

Jeg lærer noe nytt hver eneste dag, jeg lærer noe nytt om hvordan jeg takler forskjellige situasjoner, jeg lærer noe nytt om hvordan vi mennesker er forskjellige og jeg lærer noe nytt om hva jeg ønsker for meg, ikke bare hva jeg ønsker for alle andre.

Jeg har blitt mer bevisst på hva det vil si å "ta vare på meg selv", Jeg må først lære meg hvordan jeg har det best, før jeg kan ta vare på andre. Det høres enkelt ut, det høres også litt egoistisk ut men det høres mest riktig ut. Hvis jeg kan ta vare på mine behov, vil jeg være i bedre stand til å ta vare på andre og hjelpe de til å ta vare på sine behov. Ikke bare fordi jeg har det best med å få dekket mine behov, men også fordi jeg lærer noe underveis i prosessen med å finne ut hva er mine behov og hvordan skal jeg ta vare på meg selv på best mulig måte. Jeg har funnet ut at hvis jeg lærer meg å leve på denne måten vil jeg kunne overføre erfaringer på en mye bedre måte enn om jeg skal gjette meg frem til hvordan jeg tror at guttene kan lære seg å selv dekke sine egne behov. For det er jo det jeg ønsker aller mest, at de skal bli flinke til å ta vare på seg selv og bli frie og selvstendige unge mennesker. Rett og slett fri som fuglen, stå støtt på egne bein og velg sin egen vei å gå!


oversiktsbilde fra huset og utover dalen



 


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Vibece

Vibece

42, Lillesand

Jeg heter Vibece og er midt i livet. Jeg er gift og har to gutter som går på skolen. Jeg har fylt 42 år og da er det litt gjøre opp status tid. Derfor har jeg lyst til å skrive en blogg om min hverdag. Jeg liker å skrive og jeg vil gjerne både dele min hverdag med venner kjente og de som ikke er så kjent. Jeg har tenkt lenge på at jeg vil blogge og skrive så nå gjør jeg det rett og slett bare.

Kategorier

Arkiv

hits