Det må jeg bare få gjort!


Foto:vibece


I dag morges, før jeg sto opp, tenkte jeg at dette blir en dag hvor jeg skal gjøre ting som jeg bare må få gjort. For noen år siden snakket jeg med en gestalt terapeut som sa at det er lurt å gjøre minst mulig som du må og mest mulig du har lyst til. Derfor har jeg tenkt at jeg gjør det jeg må når jeg får lyst til å gjøre det. Så langt det går an. Noen ting bare må jeg gjøre uten å ha lyst.

Jeg hadde perledilla for noen uker siden. Dette bildet av to halvferdige sommerfugler har ligget på stuebordet siden da. I dag morges fikk jeg endelig perlet den ene sommerfuglen ferdig. Den andre er fortsatt halvferdig. Planen var å gjøre den ferdig nå i kveld, men det gikk i vasken da andre planer kom i veien.

På morgenturen rundt Kilen prøvde jeg å sortere ut hva det er jeg har utsatt og må få gjort. Øverst på den listen var å ta turen inn til sykehuset å få tatt blodprøvene som jeg egentlig skulle ha tatt for en uke siden. Det er en av de tingene jeg må gjøre men som jeg er så utrolig lei av å måtte gjøre. Derfor blir det til at jeg utsetter det. Men i dag skal jeg ta turen.

På vei inn til sykehuset stoppet jeg for å kjøpe litt lunsj. Jeg gruer meg alltid til å skulle ta blodprøve. Det er bare noe med det å måtte sitte der og at noen skal stikke for å tappe ut noe av kroppen. Er rett og slett ubehagelig. Når jeg kom inn på labben forsøkte hun bioingeniøren å stikke fire ganger før hun ga opp. Da var jeg helt svett og det fristet veldig lite å forsøke en femte gang. Så da venter jeg en uke for at det skal gro også tar jeg turen til sykehuset en gang i neste uke.

Når jeg kom hjem fra sykehuset var jeg kjempesliten. Revmatologen forklarte sist gang jeg var der at det følger noe som heter Fatigue med sykdommen. Han forklarte at når immunforsvaret jobber på spreng hele tiden, blir det til slutt en reaksjon som gjør at jeg blir helt utmattet. Når det skjer er det ingenting jeg kan gjøre. Jeg må bare hvile. Jeg må bare sove og jeg må bare ha fred og ro. Jeg sammenligner det med den følelsen jeg hadde når jeg var nygravid med guttene. Da var det også sånn at jeg bare måtte sove.

Så den planen jeg hadde om å få gjort det jeg må få gjort, den gikk i vasken. Jeg ble liggende i to timer å sove.

Guttene kom hjem fra skolen i halv fire tiden. Det var planlagt dugnad på skolen i dag. Guttene var fast bestemt på at vi skulle på dugnad, så da ble det sånn. Ettersom jeg ikke kan løfte noe eller gjøre så mye fysisk ble jeg med på gruppen som klippet materiell til klasserommet. Helt topp! Var i grunnen veldig koselig å sitte og skravle imens vi klippet. Begge guttene hadde en forventning om at det skulle være kake på dugnaden på skolen. Det har vært kake alle de andre gangene men i dag hadde de glemt å be noen om å bake. Det var til stor skuffelse for alle barna og kanskje noen av de voksne også.

Jeg startet dagen i dag med å tenke at jeg skulle gjøre de tingene som jeg bare må få gjort. Det ble ikke helt sånn når jeg ser tilbake på hvordan dagen egentlig ble. Jeg kan verken styre hvor flinke bioingeniøren er til å ta blodprøve eller når Fatigue slår inn!

Det er litt godt nå som jeg begynner å akseptere at sånne dager som i dag vil komme. Ikke alltid så lett å akseptere en ny tilværelse hvor jeg må ta andre hensyn enn jeg gjorde tidligere. Tidligere var jeg en aktiv og ultra sosial person med mange jern i ilden. Jeg merker at jeg savner det. Det å kunne være sånn. Det å kunne orke det jeg vil. Bare fordi det var noe jeg virkelig hadde lyst til. Sånn er det ikke lenger. Det har ikke noen betydning om det er noe lystbetont eller om det er noe kjedelig. Det er rett og slett slutt på kreftene når det er slutt på kreftene. Jeg har brukt lang tid på å skjønne at jeg ikke kan bare ta meg sammen! Jeg har forståelse for at andre ikke skjønner. For jeg har brukt fire år på å skjønne det. Jeg er jo oppi det hver dag, 24 timer i døgnet så at andre ikke forstår skjønner jeg godt!

 


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Vibece

Vibece

42, Lillesand

Jeg heter Vibece og er midt i livet. Jeg er gift og har to gutter som går på skolen. Jeg har fylt 42 år og da er det litt gjøre opp status tid. Derfor har jeg lyst til å skrive en blogg om min hverdag. Jeg liker å skrive og jeg vil gjerne både dele min hverdag med venner kjente og de som ikke er så kjent. Jeg har tenkt lenge på at jeg vil blogge og skrive så nå gjør jeg det rett og slett bare.

Kategorier

Arkiv

hits