Luftig svev!



I dag har Mannen begynt å sett opp trampoline! Vi skal ha sikkerhetsnett på altså, men det rakk han ikke i dag. Vet ikke om det kommer frem på bildet men det blir ett ganske så luftig svev når det hoppes. Ettersom vi bor på toppen av ett fjell, som mine gutter pleier å si, så blir det en ekstra høyde opplevelse å hoppe. Nå er det ingen som har fått testet det enda ettersom nettet ikke er på. Foreløpig er trampolinen ikke lov å hoppe på!


Skjønner ikke hvorfor bildene kommer på skeiva, men dere får snu på hodet, skal prøve å få fikset dette til i morgen!

Jeg tok bildet på morgenturen min rundt Kilen i dag. Det var så fint vær at jeg bare måtte forevige det. Det er en god vane at jeg kommer meg ut og går hver morgen. Det som får meg ut å gå akkurat nå er at jeg fikk en sånn klokke til bursdagen min, sånn klokke som sier hvor mange skritt du har gått i løpet av dagen. Nå er det fjerde dagen hvor jeg klarer målet på over 10 000 skritt og det gir motivasjon. Jeg har så utrolig godt av å få rørt på meg, det hjelper både for hodet og kroppen. Men jeg må erfare at jeg kan fortsette selv om det er noen røtter og steiner i veien. I dag gikk jeg på trynet så lang jeg var. Det var sånn i sakte film du vet, sånn at jeg rakk å tenke at nå tryner jeg og det kommer til å gjøre vondt!  Vondt gjorde det, men jeg brakk ingenting og kunne gå videre uten problem.

Når jeg var sånn i begynnelsen av tjue årene, datt jeg ned fra en sko og brakk venstre leggen rett av. Foten sto i en helt unaturlig vinkel etter fallet. Jeg var på vei hjem fra skolen, med sekken full av bøker, brus og mat. Sekken var kjempe tung. Skoene var sånn Buffalo sko som var så moderne, sålen var kjempehøy og jeg tror jeg hadde limt de en gang fordi sålen hadde løsnet. De var jo livsfarlige. Etter det kan jeg vel innrømme at jeg er blitt skikkelig redd for å falle! Det jeg husker best fra rett etter at jeg hadde falt, var at jeg snakket kav nordnorsk til han som kom for å hjelpe meg. Jeg bodde i Alta på tredje året så overlevelses instinktet slo inn med en helt ny dialekt faktisk! Har tenkt på det senere at jeg tror det var at jeg bare måtte bli forstått..


Buffalo sko, Bildet er lånt fra Google

Denne bloggen ble til fordi jeg har hatt ett ønske om å skrive. Jeg har lyst til å formidle det jeg tenker på og det jeg gjør, egentlig mest for min egen del men også sånn at andre kanskje kan dra nytte av noen av de erfaringene jeg gjør  meg.

For fire år siden fikk jeg sterke smerter i brystet opp mot kravebenet. Jeg gikk til legen og fikk konstatert at jeg hadde en betennelse i kravebeinet som måtte behandles. I tillegg til betennelsen hadde jeg vært hos legen noen måneder tidligere for å få sjekket ut noen små blemmer på den høyre foten. Legen trodde det var psoriasis og henviste meg derfor til en hudlege. Hudlegen visste med en gang hva dette var, jeg har psoriasis, men en variant som heter PPP. I mine papirer sto det at jeg hadde vondt i ledd og heldigvis fanget hudlegen dette opp og så at det kunne være en sammenheng. Jeg ble så henvist videre til en Revmatolog. Ut fra noe som heter scintograf eller noe i den duren, som er en scanning av hele kroppen, fant de betennelser forskjellige steder i kroppen. Derfor har jeg fått diagnosen psoriasisartritt som er en revmatisk sykdom, en autoimmun sykdom.

En autoimmun sykdom er at immunforsvaret er ute av balanse. Det vil si at immunforsvaret jobber på høygir fordi det er ubalanse i kroppen, fysisk så vil de si at cellene i kroppen angriper sånn at det oppstår betennelse. Behandlingen for denne typen sykdom er som regel immun dempende medikamenter som gjør at immunforsvaret ikke blir overbelastet.

Nå har det seg sånn at jeg ikke bare har psoriasis artritt men jeg har også en litt for dårlig lever. Noe som rett og slett er noe dritt når jeg er avhengig av å ta medisiner. Leveren er jo på en måte filteret i kroppen. Sånn som jeg har forstått det så klarer ikke leveren min å filtrere godt nok og da kan medisiner gjøre mer skade enn helbred for å si det sånn.

Derfor er det prøve og feile metoden som har vært gjeldende de siste årene. Jeg har forsøkt flere typer medisiner, noen som har vært veldig bra for demping av symptomer fra psa, men de har da igjen ikke gått gjennom lever kontrollen. Akkurat nå tar jeg en lav dose av noen medisiner og det hjelper litt. Som jeg skrev i går var jeg på sykehuset en tur for å ta blodprøver, men det ble jo litt mislykket. Jeg gruer meg ganske mye til disse blodprøvene, ikke bare for selve prøven men også fordi erfaringen er at når resultatet kommer så må jeg slutte på medisiner og da er jeg liksom tilbake på null igjen.

Så som dere sikkert skjønner så er jeg innenfor NAV systemet. Jeg har jobbet 50% fra jeg ble sykemeldt for fire år siden og har hatt en bra dialog med arbeidsgiver. Jeg tenker at jeg vil bruke denne bloggen også litt til å skrive om hvordan jeg har navigert i systemet. Det har i grunnen vært litt sånn at jeg har funnet ut av ting ved å snakke med folk, lese andre sine kommentarer eller innlegg. Kanskje jeg kan gi  noe tilbake med å skrive om min prosess fremover.

Vibece:-)

 

 

 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Vibece

Vibece

42, Lillesand

Jeg heter Vibece og er midt i livet. Jeg er gift og har to gutter som går på skolen. Jeg har fylt 42 år og da er det litt gjøre opp status tid. Derfor har jeg lyst til å skrive en blogg om min hverdag. Jeg liker å skrive og jeg vil gjerne både dele min hverdag med venner kjente og de som ikke er så kjent. Jeg har tenkt lenge på at jeg vil blogge og skrive så nå gjør jeg det rett og slett bare.

Kategorier

Arkiv

hits